Feil å satse på reiselivsnæringa?
Kronikk sendt diverse nordnorske aviser 30. april. Skrevet av Gry Agnete Alsos (Handelshøgskolen i Bodø og Novadis*), Elisabet Ljunggren (Nordlandsforskning og Novadis*) og Einar Lier Madsen (Nordlandsforskning og Novadis*).
Feil å satse på reiselivsnæringa?
Norge bør ikke satse på reiselivsnæringa. Den har for lav verdiskapning og neppe noen lysende fremtid i møte med internasjonal konkurranse. Dette var hovedfokus da Torgeir Reve for en tid siden la fram resultater fra prosjektet Et kunnskapsbasert Norge. I stedet bør vi satse på olje, offshore- og sjømatnæringene. At det er forskjell i verdiskapning mellom ulike næringer i Norge kommer neppe som en overraskelse på noen. Men derfra å konkludere med at reiselivsnæringen er uten potensial og ikke fortjener nasjonens oppmerksomhet, er skivebom fra Reve.
De åpenbare utfordringene med å sammenligne verdiskapningen per ansatt, målt som summen av lønn og overskudd i bedriftene, mellom petroleums- og havbruksnæringen med store konserner og høyt utdannet arbeidskraft, og reiselivsnæringen men mange sesongsysselsatte og små gründerdrevne bedrifter, skal vi foreløpig la ligge. Det er åpenbart at det er bedre lønnsomhet i olje og lakseoppdrett enn i reiseliv for tiden. Men betyr det at vi skal bruke offentlige midler på å støtte petroleums- og havbrukssektoren?
Reve tar grundig feil når han i et intervju med NRK hevder at ”Norge som nasjon får mest velferd igjen for pengene ved å i stedet støtte de næringene som går best”. Elementær kunnskap om offentlige investeringer tilsier at vi får mest igjen for pengene når vi bruker dem der de gjør en forskjell. Ved å støtte næringer som går bra, også uten offentlig støtte, bidrar de offentlige midlene slett ikke til økt verdiskapning. De erstatter bare private investeringer. Dersom en i stedet støtter næringer som har et potensial, men der det potensialet ikke blir utløst, kan offentlige støtte tilbudt på riktig måte bidra til at potensialet utløses og dermed til økt verdiskapning. Dette kalles gjerne addisjonalitet og er et hovedargument for å gi offentlig støtte til bedrifts- og næringsutvikling. Spørsmålet om hvor verdiskapningen er størst i dag, er altså ikke særlig relevant for valget om hvilke næringer som skal støttes. Norge som nasjon får mest velferd for pengene ved å støtte næringer som i dag ikke har oppnådd sitt potensial, men som ved viktige endringer kan øke sin verdiskapning.
Har reiselivsnæringa et potensial for økt verdiskaping? Reiselivsnæringa gjennomgår i dag store endringer med økt profesjonalisering, strukturendringer fra færre små og til flere større bedrifter, samt økt fokus på kompetanse. Satsingen, av næringen selv, på innovasjon og produktutvikling har antagelig aldri vært så høy som nå. Det skjer en overgang fra standardprodukter (overnatting, transport) til opplevelsesbaserte produkter med større mulighet til å ta ut høyere pris og mer verdiskapning. Næringen inngår samarbeid med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer for å styrke utviklingen i næringen, blant annet gjennom aktive klyngeetableringer flere steder i landet. Som forskningsmiljø ser vi en reiselivsnæring som er sultne på kunnskap om hvordan de kan utvikle seg videre, og som etterspør forskning på området. Reiselivsnæringen er i ferd med å bli mer kunnskapsbasert og med stort behov for mer forskningsbasert kunnskap. Og, næringen blir i stadig bedre stand til å nyttiggjøre seg av slik kunnskap.
På mange måter er reiselivet i samme utviklingsfase som lakseoppdrett var på 90-tallet. Uten den profesjonaliseringen, strukturendringen og kompetansehevingen som skjedde innen oppdrett da, hadde næringen neppe toppet verdiskapningslisten i dag. Om reiselivet har tilsvarende potensial er for tidlig å si. Men resultatene fra ”Et kunnskapsbasert Norge” gir i alle fall ikke grunnlag for å si at potensialet mangler.
At norske politikere liker å framheve reiselivsnæringens betydning, slik Reve sier, er muligens riktig. Men olje, offshore- og sjømatnæringene mottar betydelig mer støtte i form av forskningsmidler og andre virkemidler enn reiselivsnæringen. Også reiselivsnæringa vil dra nytte av økt kompetanseutvikling. Om en satser like mye offentlige kroner på reiselivsnæringa som på Reves ”framtidsnæringer” er vi sikre på at man om 15-20 år vil ha økt verdiskapingen betydelig også her.
*Novadis – Norsk forskningssenter for opplevelsesbasert reiseliv er et forskningssenter ved Universitetet i Nordland og Nordlandsforskning.